HAVENGLER

HAVENGLER

  er en fabulerende forestilling

for hele familien fra 6 år
 den første i en trilogi kalt: 

Aqua, Terra, Aer

 

Utgangspunktet for forestillingen er boka om den hvite hvalen Moby-Dick, kanskje verdens mest berømte hval. I boka beskrives det hvordan Moby-Dick blir jaktet over alle verdens hav av den gale kaptein Ahab, som mistet beinet i nærkamp med hvalen. Nå vil han drepe hvalen for enhver pris. 

Historien om Moby-Dick har blitt forstått på mange måter, i vår tolkning handler det mest om menneskenes forhold til naturen, til havet og til hvalen, et av de mest fascinerende dyrene på planeten.

Fra anmeldelse i scenekunst.no
"Havengler er uten et narrativ. Den er dønninger som slår innover stranda der du ligger, den lar stadig nye historier skylle over deg...
En viktig aktør i forestillingen er Nina Ossavy og Marius Kolbenstvedts lille datter, Alma. Hun representerer framtidshåpet; den som skal finne nye løsninger og reparere feil vi har gjort. Barnestemmer lyder over PA-anlegget: ”Menneskene vet ikke så mye lenger. De har glemt hvordan de skal oppføre seg”....

HELE ANMELDELSEN HER 

VI KOMMER FRA HAVET

Uansett hvem vi er, for hver enkelt av oss, begynner livet i havet. For å vite det, trenger du bare å stikke pekefingeren med en nål, klemme ut en dråpe blod, og la tungen oppleve smaken av vannet i din egen kropp.

I dette øyeblikket blir du minnet på at du fortsatt hører til i havet. Sjøvann og blod har så mange like stoffer i seg, de kunne nesten vært tvillinger. De to biologene Lynn Margulis og Dorion Sagan har forklart det slik:

”Konsentrasjonene av salter i både sjøvann og blod er, for alle praktiske formål, identiske. Andelen av natrium, kalium og klorid i våre vev er forbløffende lik den i verdenshavet. Disse saltene er forbindelser som dyr tok med seg idet de gjorde sin farefulle ferd mot land... Uansett hvor høy og tørr fjelltoppen er, uansett hvor langt og fjernt vi har trukket oss inn i livene i byen, foran skjermen, vi svetter og gråter noe som egentlig er sjøvann”.

Smak på en tåre neste gang du gråter. Kjenn hvor salt den er. Saltvann i din egen kropp.

Hvor oppstod livet?

Livet oppstod i havet.

For over 380 millioner år siden steg våre formødre opp av havet. Det var fisk på vei til å bo på land, fisk som ble til reptiler, som så ble til pattedyr.

Selv om det var sånn at du aldri skulle få se eller ta på havet, så berører havet deg i hvert eneste pust du trekker, i hver eneste bit du spiser. Alle, overalt er knyttet til og helt avhengig av livet i havet.

Det eneste vi må ha for å skape liv er vann. Når vi sender ut romskip for å se etter liv på andre planeter er det første vi vil vite er: Finnes det vann der? For finnes det vann, kan det være liv.

Uten vann, intet liv.

Tekst: Nina Ossavy, for forestillingen , inspirert av Martin Lee Muellers tekst ”Havet i mine årer”.

Havet er det største økosystemet på jorden men det er nesten ennå helt ukjent for oss. I denne forestillingen prøver vi å nærme oss dette ukjente havet i en vev av teater, dans og film.

HAVENGLER kan ses av alle som har evne til å undre seg.

Forestillingen hadde urpremiere på Teaterfestivalen i Fjaler i 2015. og nypremiere på Nesodden, galleri Vanntårnet  lørdag 2 april kl 13.00, klokken 18.00 og søndag 3 april kl. 17.00.

I sammenheng med visning av stykket laget også billedkunstner Brita Skybak en utstilling av original tegninger/skisser fra Havengler på Galleri Vanntårnet; hvaler, havengler, sjøhester m.m.
 
På scenen:  Alma Ossavy Kolbenstvedt, Erikk McKenzie , Sara Serrano, Cristian Weidman.
Regi og ide: Nina Ossavy. Dramaturg: Sara Serrano. Videodesign: Sabina Jacobsson. Billedkunstner/Objekt: Brita Skybak

Produsert av Fabula Rasa/Ossavy&Kolbenstvedt.Støttet av Norsk Kulturråd, Spenn, FFUK, Kunstløftet , Fond For Lyd og Bilde. Takk til Norsk Taiji Senter.
Fotokreditt. David Zadig; alle foto unntatt bilde av barnet i havet øverst. Det er still fra video av Sabina Jacobsson.

DYBDEDSAMTALE MED CAN (CONCERNED ARTIST NORWAY):
 LA OSS SNAKKE OM HAVET
2 april kl 18.00 har vi en spesialvisning av forestillingen med en dybdesamtale om havet etterpå, i regi av CAN (Concerned Artists Norway). Barn må gjerne se denne forestillingen også, men det blir en samtale om havet rett i etterkant med innledning av Pamela Hiley, hovedlærer og stifter av Norsk Taiji Senter (NTS), Pia Ve Dahlen, marinbiolog, Mette Cheng Munthe - Kaas; filmprodusent og klipper og Elin Tanding Sørensen, billedkunstner og landskapsarkitekt.
Disse har alle et sterk forhold til havet på svært ulik måte. Tema for samtalen er hva havet betyr for oss og hva slags tilstand  havet og livet i havet er i nå?
- Kanskje trenger havet noen virkelige havengler?

Om innlederne:
Pamela Hiley er hovedlærer og stifter av Norsk Taiji Senter (NTS), har undervist Taijiquan og Qigong i Norge i over 30 år og er en av Europas mest erfarne Taijilærere og den første profesjonelle Taijilæreren i Norge. Hun er opprinnellig fra Wales og stiftet NTS i Norge i 1983 og har siden den gang instruert i både offentlig og privat sektor. Klientene hennes inkluderer flere offentlige etater, utdanningsinstitusjoner og private bedrifter. Pamela har også en bachelor i menneskelige bevegelsesstudier.Som en forlengelse av hennes arbeid med Taijiquan har hun startet mange banebrytende prosjekter i Norge: I 2001 stiftet hun Peace Point Foundation og deltok i Det Globale Fredsinitiativet av Kvinnelige Religiøse og Spirituelle Ledere sin konferanse i FN i Genève. I 2003 initierte hun “Building Trust Peace Conference for the Middle East” på Nobelinstituttet i Oslo. I 2004 stiftet hun The Business Council for Peace på Nobelinstituttes, i 2006 the Youth Council for Peace og i 2007 MAP (Martial Arts for Peace).Pamela Hiley har fått annerkjennelse for hennes internasjonale fredsarbeide og har blitt beæret med tittelen “Ambassador for Peace” fra the Universal Peace Federation.

Pia Ve Dahlen er utdannet marinbiolog fra Universitetet i Bergen. Underviser nå i zoologi (komparativ anatomi) og økologi på hhv første- og andreåret, bachelor biologi ved UiB. Driver eget firma, Biologi til lands og til vanns, der hovedfokus ligger på undervisning, foredrag, rådgivning/konsulentvirksomhet og tiltak for å bedre undervannsmiljøet i Oslofjorden. Jobber en del tverrfaglig, og har blant annet vært involvert i Artmosphere; et prosjekt initiert av svenske Tillt hvor vitenskap og kunst møtes i en alternativ tilnærming til kunnskapsformidling. Er for tiden husbiolog hos Marinreparatørene, en frivillig organisasjon basert på Nesodden, hvis visjon er en rikere, renere kyst.
Mette Cheng Munthe-Kaas er klipper og produsent. I 2014 etablerte hun produksjonskompaniet Ten Thousand Image AS som jobber med independent dokumentar og kortfilmer. Hun er blant annet produsent for ”Kabang- Nordic Origins" og den prisvinnende filmen om Moken folket ”No Word for Worry” . Moken folket er et sjønomade folk, utenofr Myanmar og Thailand,  hvis livstil er truet fra flere hold. Hun var med å etablere Project Moken som i over ti år har arbeidet med å belyse dette folkets prekære situasjon som sjønomader i en verden der de ikke lenger har mulighet eller lov til å leve på sitt tradisjonelle vis. Mette Cheng Munthe-Kaas sitter også i styret til Marinreparatørene og var med på å inspirere til oppstarten av dette.  Filmselskapet Ten Thousand Image  har et spesielt fokus på initiativer rettet mot hav og samarbeider med organisasjoner somProject Moken, Marinreparatørene, and Ocean Blue.

Elin Sørensen er  for tiden stipendiat ved Institutt for Landskapsplanlegging (NMBU) der hun utforsker innovative strategier og berikende interaksjon mellom økologi – naturens egen teknologi – og urban form. Elin har vunnet flere arkitektkonkurranser i samarbeid med Arkitektkontoret Helen & Hard, og jobber nå med realisering av ett arbeid i Salzburg.
Som billedkunstner har hun vært synlig i kunstfeltet siden 90-tallet. Utforskning av kunst, klima- og miljøspørsmål startet med utstillingen Fremtidsverksted (Kunstbanken 2004). Siden da har hennes kunst dreiet seg rundt denne tematikken med utstillinger og publikasjoner som Sol og Vind(Galleri F 15 2005), Biblioteksinteriør (Hamsunsenteret 2010) og Forbruk/avfall i Klimaantologien SNU (Norsk klimanettverk 2012). Hun laget verket Kaurene om havstrømvirvler, mikroplast og mennesker til utstillingen Gjennom naturen på Stenersenmuseet 2014. I år deltar Elin i prosjektet En kollektiv psykogeografisk guide til Oslo (Tegnebiennalen 2016).

DARK MOUNTAIN

I would burn my right hand in a slow fire
To change the future.                           Robinson Jeffers

DARK MOUNTAIN 

SÅRT, TRAGIKOMISK OG GJENKJENNELIG FOR ALLE SOM HAR VÆRT I EN FAMILIE- ELLER I NATUREN

DARK MOUNTAIN er en hybrid mellom film og scenekunst og hadde premiere 12 februar 2016 på Nesodden kunstforenings Galleri Vanntårnet. 
DARK MOUNTAIN er del av KRISETRILOGIEN sammen med STILL IN SILENCE og BIOS.

Les anmeldelse her: http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/review/?aid=8269

Og her er link til FB arrangementet hvor mange skrev kommentarer etter forestilling.

I DARK MOUNTAIN forsøker vi å sette den personlige historien om individuell krise opp mot den økologiske kollapsen som er i ferd med å utfolde seg. Hva gjør denne mørke kunnskapen med menneskenes eksistensgrunnlag og fortellingene vi lager om oss selv? 

En mor blir fortsatt dement, en sårhet man bærer på blir ikke plutselig borte, kjærligheten blir ikke mindre komplisert. Likevel skal vi forholde oss til alt dette i våre liv, mens verden slik vi kjenner den er i ferd med å forsvinne. Hvordan makter vi?

Utgangspunktet for forestillingen er Nina Ossavys filmmanuskripter SE og VEIEN TILBAKE samt intervjuer av folk knyttet til nettverket The Dark Mountain Project. 
 
Bilder fra forestillingen nedenunder. Alle foto: Camilla Jensen
 

BILLETTER

    Stillbilder fra Veien tilbake: Kari Onstand og Nina Ossavy. Regi Thorkil Evan Nielsen.

   Veien tilbake : Marius Kolbenstvedt og Nina Ossavy. Regi Thorkil Evan Nielsen

In forty years nature has not done well.

We won many short term victories...

So we win these victories,

but we are losing the battle.

There is no question.

It´s going downhill

and it´s going downhill,

in my mind,

much too fast

 Petter Mathisen

 

Veien tilbake: Nina Ossayv og Kari Onstad. Regi: Thorkil Evan Nielsen.

BAKGRUNN: I juni 2014 ble Ossavy&Kolbenstvedt intervjuet av professor i Art and Sustainibility, Sacha Kagan, ved universitetet i Lueneburg. Han forsker på kunstnere som forholder seg til klima og øko-spørsmål i sin kunst og ønsket å snakke med oss om vårt arbeid med KRISETRILOGIEN og CAN (Concerned Artists Norway). 

Som en respons på vårt forsøk på å knytte scenekunsten inn i en  økopolitisk ramme, fortalte Kagan om The Dark Mountain Project. Dette er et nettverk av kunstnere, forfattere og tenkere som har sluttet å tro på fortellingene vår sivilisasjon forteller seg selv. De erkjenner at vi går inn i en tid med økologisk kollaps og store sosiale og materielle omveltninger. Dette, hevder de, må reflekteres i den kulturelle responsen. Ikke som nå, hvor det råder en nesten total fornektelse.

Våre fortellinger fungerer ikke lenger. 

For Ossavy&Kolbenstvedt har en integret del av det kunstneriske arbeidet med KRISETRILOGIEN også vært: å skape nettverket CAN (Concerned Artists Norway), å tilrettelegge for samtaler, å lage aksjoner, å skrive for aviser, å mase på kommunestyrer og Mattilsynet, å begynne med birøkting. 

The question we must each ask ourselves,

I think, is this:

If we acknowledge that our systems

and hence our civilization

cannot be reformed

or saved?,

what can we do now that will

make a real difference,

for the future,

in our communities

and for those we love?

 

The insanely rational answer to this question, I think, is

(a) probably nothing, and

(b) it´s too early to know.

  Carolyn Baker

Medvirkende: Henning Farner, Sabina Jacobsson, Marius Kolbensvedt,  Ida Marie Kulsrud, Thorkil Evan Nielsen, Elvis Medic,  Kari Onstad, Nina Ossavy, Arnt Christian Teigen, Sara Serrano , Julie Winge, Stein Winge.

Forestillingen er co-produsert av Nesodden Kunstforening.
Prosjektet er i ulike faser støttet av Bergmanngårdene, Dramatikkens Hus, Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, FFUK og NFI.

BIOS in Helsinki

Vi er så heldige å ha vært på turne med BIOS til konferansen Culture(s) in Sustainble Futures i Helsinki. BIOS ble denne gang utviklet som en assistert solo, med Nina Ossavy og Marius Kolbenstvedt, som spillende teknikker bjørn og birøkter. Sara Serrano var også med som utenfor øye og lys. 2014, November turnerte vi Bios i Spania, og til neste år er vi innvitert til Tsjekkia. Det gleder oss at forestillingen får et videre liv.

Her er en videoteaser fra versjonen i Helsinki

 FOTO fra Helsinki, av Sara Serrano:

 

DARK MOUNTAIN

In forty years nature has not done well.

We won many short term victories...

So we win these victories,

but we are losing the battle.

There is no question.

It´s going downhill

and it´s going downhill,

in my mind,

much too fast."

   - Petter Mathisen

DARK MOUNTAIN er en hybrid mellom film og scenekunst og hadde premiere 12 februar 2016  kl 19.00, på Galleri Vanntårnet på Nesodden. Prosjektet utgjør siste verk i vår Krisetrilogi, med STILL IN SILENCE og BIOS som de første.

I DARK MOUNTAIN forsøker vi å sette den personlige historien om individuell krise opp mot den økologiske kollapsen som er i ferd med å utfolde seg. Hva gjør denne mørke kunnskapen med menneskenes eksistensgrunnlag og fortellingene vi lager om oss selv?

En mor blir fortsatt dement, en sårhet man bærer på blir ikke plutselig borte, kjærligheten blir ikke mindre komplisert. Likevel skal vi forholde oss til alt dette trivielle i våre liv, mens verden slik vi kjenner den er i ferd med å forsvinne. Hvordan makter vi?

Utganspunktet for forestillingen er Nina Ossavy´s manus SE og VEIEN TILBAKE og intervjuer av folk knyttet til nettverket : Dark Mountain Project.  

I juni 2014 ble Ossavy&Kolbenstvedt intervjuet av professor i Art and Sustainibility, Sacha Kagan, ved universitetet i Lueneburg. Han forsker på kunstnere som forholder seg til klima og øko-spørsmål i sin kunst og ønsket å snakke med oss om vårt arbeid med krisetrilogien og CAN(Concerned Artists Norway). Som en respons på vårt forsøk på å knytte scenekunsten inn i en  økopolitisk ramme,  fortalte Kagan om The Dark Mountain Project.

"The Dark Mountain Project is a network of writers, artists and thinkers who have stopped believing the stories our civilisation tells itself. We see that the world is entering an age of ecological collapse, material contraction and social and political unravelling, and we want our cultural responses to reflect this reality rather than denying it."

Til DARK MOUNTAIN vil vi både intervjue utvalgte mennesker fra nettverket Kagan introduserte oss for og bruke allerede eksisterende intervjuer, som med nylig døde Petter Mathisen, forfatter og zenprest. Aktuelle intervjuobjekter er grunnleggerne av The Dark Mountain Project, men også andre, som Jan van Boeckl, psykolog Carolyn Baker og filosof David Abram (Arne Næss Chair 2014/15).

"The question we must each ask ourselves,

I think, is this:

If we acknowledge that our systems

and hence our civilization

cannot be reformed

or saved?,

what can we do now that will

make a real difference,

for the future,

in our communities

and for those we love?

 

The insanely rational answer to this question, I think, is

(a) probably nothing, and

(b) it´s too early to know."

  - Carolyn Baker

 "At de begikk grov vold mot opphavet sitt,

som en annen Ødipus i en gresk tragedie,

at de selv skapte sulten og ødeleggelsen

på planeten var dem helt fremmed.

Det skjedde liksom et annet sted,

i en helt annen leir. De visste det,

men visste det ikke."

-       Erland Kiøsterud

For Ossavy&Kolbenstvedt har en integrert del av det kunstneriske arbeidet med Krisetrilogien også vært: å skape nettverket CAN (Concerned Artists Norway), å tilrettelegge for samtaler, å lage aksjoner, å skrive for aviser, å mase på kommunestyrer og Mattilsynet, å begynne med birøkting.

Medvirkende: Henning Farner, Sabina Jacobsson, Alma Ossavy Kolbenstvedt, Iben Ossavy Kolbenstvedt, Marius Kolbensvedt,  Ida Marie Kulsrud, Thorkil Evan Nielsen, Elvis Medic,  Kari Onstad, Nina Ossavy,  Sara Serrano , Julie Winge, Fanny Wadman, Stein Winge

Forestillingen er co-produsert av Nesodden Kunstforening.Prosjektet er i ulike faser støttet av Bergmanngårdene, Dramatikkens Hus, Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, FFUK og NFI.

SPANSK VERSJON AV BIOS

HØSTEN 2014

Denne høsten turnerer vi med våre to siste forestillinger. Still in Silence og BIOS. Still in Silence spiller på Kulturisten, Nesodden 11 september og på Fjaler Teaterfestival 27 september mens BIOS vises under Forskningsdagene på Chat Noir og har spansk premiere 14 november på Tenerife under Cultura Fortnight.  Mer om det seinere.

Vi har også hatt Prøverom med støtte fra NFI på SE, siste del i krisetrilogien, samt at vi holder på å lage en pilot til å søke langfilmpenger,  i samarbeid med vår nye produsent Helga Fjordholm,  i Studio Fjordholm.

Ossavy&Kolbenstvedt er også mye involvert i CAN (concerned artists norway) som denne høsten blant annet arrangerer debatt under Forskningsdagene 25 september.

KRISETRILOGIEN I MEDIA

SE  

"Nina Ossavy ikke bare skriver om ekte forhold, men formidler forholdene med en uforstilt nærhet; fritt for "flink" og distanseskapende dialog. Forhåpentligvis får manuset en trygg reise fra tekst til spillefilm og teaterstykke,. Med Nina selv i hovedrollen- som undere lesningen- kan SE bli severdig i ferdig form; ektefølt, basalt og troverdig"

http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/review/?aid=5079

STILL IN SILENCE 

«Still in Silence» har tatt det politiske teater til et nytt nivå med en sjokkerende, åpnende, dialektisk og utforskende forestilling som griper inn i det virkelige livet."
http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/main/?aid=4764

"Med skuespillet til Ossavy og Kolbenstvedt blir søkelyset satt på en viktig og vanskelig sak. Jeg håper at de blir hørt, for jeg ble i hvert fall engasjert etter å ha sett stykket."  http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/nyheter/?aid=4765

"Med Still in Silence utforsker Nina Ossavy og Marius Kolbenstvedt måter å lage politisk teater på og dermed betingelsene for å ytre seg."
http://dramatiker.no/sa-det-var-takket-vaere-teatret-at-du-ikke-ble-selvmordsbomber-henning/

Lokalavisen skriver om bandet vårt! DRM band:
http://www.amta.no/lokale_nyheter/article7120393.ece

OIKOS skriver forhåndsomtale:
http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=14626

Fra P2 Kulturhuset:
http://radio.nrk.no/serie/kulturhuset-hovedsending/mktr15025113/17-12-2013#t=3m53s

Fra Dagsavisen:
http://www.dagsavisen.no/kultur/stillheten-og-biedoden-pa-scenen/

BIOS 

"Det personlige engasjementet kan oppleves smittende i den grad at man kommer ut av salen med ønske om å bruke livet sitt på noe viktig. Samtidig er det lett å føle apati i møte med problemenes enorme omfang. Det gamle slagordet ”Tenk globalt, handle lokalt” gjør seg gjeldende i det som blir forestillingens lyseste punkt, nemlig avslutningsfilmen hvor Nina Ossavy en vakker, smilende sommerdag får seg sin egen bikube." 

Fra scenekunst.no
http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/review/?aid=4192

"Man går ikke uberørt hen i natten etter en forestilling av dette format, som også inkluderer et meget klarrøstet, engasjert kor i sjarmerende side blomsterkjoler, en vemodig strengesolist, rystende statistiske data, og et scenisk ensemblenærvær av de få."

http://kunstbevegelsen.wordpress.com/2013/10/28/nydelige-enkeltprestasjoner-i-miljokontekst/