Sprøytemidler og biedød
I september i
år er det 50 år siden Rachel Carsons bok ”Silent Spring” kom ut. Boka satt
søkelyset på sammenhengen mellom sprøytemidler og forurensing av naturen med
særlig fokus på DDT og fugledød. For forbudet for DDT var boka helt avgjørende.
Flere og flere nevner nå "Silent Spring" i sammenheng med en type sprøytemidler kalt
neonikotinoider og masse-forsvinning av honningbier. Fenomenet blir kalt Colony
Collapse Disorder (CCD).
I de siste ukene er det kommet ikke mindre enn tre nye
studier som viser at disse sprøytemidlene er hovedårsaken til at biene blir
borte. Honningbier er avgjørende for verdens matvareproduksjon. En tredel av
alt vi spiser pollineres av honningbien, for eksempel de fleste grønnsaker, bær
og frukt. Vi er avhengige av honningbier, villbier og andre pollinerende
insekter. Det er dramatisk at disse er i ferd med å forsvinne.
Neonikotinoider
Neonikotinoider er en gruppe systemiske sprøytemidler som angriper nervesystemet hos insekter og kjennetegnes ved at insektgiften er designet for å bli en del av planten. Ofte er det selve frøet som dyppes eller beises i giften, som så forblir i plantene hele deres levetid og derfor ikke kan skylles bort. Rett før påske deltok jeg i forbindelse med scenekunstprosjektene ”Bios” og ”Still in Silence”, på en konferanse i USA om sammenhengen mellom bieforsvinning og sprøytemidler. Der foreleste blant annet birøkternes frontfigur David Hackenberg, som var den første som varslet om CCD i USA i 2006, og toksikolog Dr. Christian Krupke. De er begge sikre på at det er neonikotinoider som er hovedårsaken til CCD. Mens jeg var på konferansen ble det publisert tre nye studier som er helt entydige i forhold til sprøytemidlers virkning på honningbier. Tidligere i vår har det også kommet studier fra Italia og USA som har samme konklusjon. En mengde artikler, bøker, dokumentarfilmer, mijøvernorganisasjoner samt birøktere over hele verden mener det samme: Neonikotinoider er en utløsende faktor for CCD.
Neonikotinoider er en gruppe systemiske sprøytemidler som angriper nervesystemet hos insekter og kjennetegnes ved at insektgiften er designet for å bli en del av planten. Ofte er det selve frøet som dyppes eller beises i giften, som så forblir i plantene hele deres levetid og derfor ikke kan skylles bort. Rett før påske deltok jeg i forbindelse med scenekunstprosjektene ”Bios” og ”Still in Silence”, på en konferanse i USA om sammenhengen mellom bieforsvinning og sprøytemidler. Der foreleste blant annet birøkternes frontfigur David Hackenberg, som var den første som varslet om CCD i USA i 2006, og toksikolog Dr. Christian Krupke. De er begge sikre på at det er neonikotinoider som er hovedårsaken til CCD. Mens jeg var på konferansen ble det publisert tre nye studier som er helt entydige i forhold til sprøytemidlers virkning på honningbier. Tidligere i vår har det også kommet studier fra Italia og USA som har samme konklusjon. En mengde artikler, bøker, dokumentarfilmer, mijøvernorganisasjoner samt birøktere over hele verden mener det samme: Neonikotinoider er en utløsende faktor for CCD.
Brukes i Norge
Sammenlignet med DDT er neonikotinoider opptil 7000 ganger giftigere for honningbier. Det finnes ulike typer neonikotinoider som Tiakloprid, Imidakloprid og Clotianidin. Sistnenevte er nå forbudt i Norge. Men de andre typene selges under produktnavn som ”Provado”, ”Biscaya”, “Prestige” og ”Chinook”. Så sent som i 2010 godkjente Mattilsynet sprøytemiddelet ”Calypso” for bruk også i private hager. Peter Hjuler fra Bayer uttalte i den sammenheng at ”med Calypso kan du nyte rosene og de andre hageblomstene i fred uten å måtte være på evig jakt etter skadeinsekter som ødelegger”. Han glemte å legge til at du da også står i fare for å måtte nyte blomstene og hagen din uten bier.
Sammenlignet med DDT er neonikotinoider opptil 7000 ganger giftigere for honningbier. Det finnes ulike typer neonikotinoider som Tiakloprid, Imidakloprid og Clotianidin. Sistnenevte er nå forbudt i Norge. Men de andre typene selges under produktnavn som ”Provado”, ”Biscaya”, “Prestige” og ”Chinook”. Så sent som i 2010 godkjente Mattilsynet sprøytemiddelet ”Calypso” for bruk også i private hager. Peter Hjuler fra Bayer uttalte i den sammenheng at ”med Calypso kan du nyte rosene og de andre hageblomstene i fred uten å måtte være på evig jakt etter skadeinsekter som ødelegger”. Han glemte å legge til at du da også står i fare for å måtte nyte blomstene og hagen din uten bier.
På tross av
kunnskapen om at systemiske insektmidler er akutt farlig for honningbier, har
mange forskerne trodd at hovedårsaken til CCD måtte ligge i en hittil ukjent
sopp, parasitt, virus, bakterie, midd eller en kombinasjon av disse. Det har
vært antatt at det skulle være trygt å bruke neonikotinoider så lenge midlene
blir brukt i små mengder. Men studiene viser at dette ikke er riktig. Det er
funnet rester av neonikotinoider i jord, vann, nektar, pollen og honning. Neonikotinoider
dreper ikke bare skadeinsekter som spiser plantene, men også over tid, insekter
som henter nektar fra dem.
Et grunnleggende
problem er, at mye av forskningen myndighetene baserer seg på er det sprøytemiddelprodusentene
selv som har gjennomført. Produsentene er selv ansvarlige for å gjøre forsøkene
som er påkrevd for å få godkjennelse og markedsføringstillatelse av
giftstoffene. Disse forsøkene blir ikke å etterprøvd av uavhengige forskere.
Her er det åpenbart at man har en meget stor tillitsutfordring.
Forbud
Mattilsynet som er ansvarig for godkjenning av sprøytemidler i Norge har uttalt at de må foreta egne forsøk for å se hvordan disse sprøytemidlene virker på bier i ”norske forhold”. Det er en holding som er vanskelig å forstå. Enten er sprøytemidlene farlig for bier eller ikke. Når flere og flere studier fra høyst seriøse forskere og universiteter påpeker de er det, burde man lytte til det, også i Norge. Selv om vi ikke har registert CCD i Norge, så er villbier, humler og andre pollinerende insekter i nedgang. Og vi må bruke ”føre var” prinsippet og forby disse midlene, før vi får CCD her.
Mattilsynet som er ansvarig for godkjenning av sprøytemidler i Norge har uttalt at de må foreta egne forsøk for å se hvordan disse sprøytemidlene virker på bier i ”norske forhold”. Det er en holding som er vanskelig å forstå. Enten er sprøytemidlene farlig for bier eller ikke. Når flere og flere studier fra høyst seriøse forskere og universiteter påpeker de er det, burde man lytte til det, også i Norge. Selv om vi ikke har registert CCD i Norge, så er villbier, humler og andre pollinerende insekter i nedgang. Og vi må bruke ”føre var” prinsippet og forby disse midlene, før vi får CCD her.
Chensheng Lu, fra Harvard, som har gjort en av disse tre studiene uttalte i forbindelse med lanseringen, ”Bikubene var helt stille. Jeg spurte meg selv, er dette en gjentagelse av ”Silent Spring”? Hva mer trenger vi for å bevise at det er sprøytemidlene som forårsaker Colony Collapse Disorder?”
Nina Ossavy
