BIOS er et scenisk-sonisk refleksjonsrom, en lydlig og visuel meditativ forestilling med utganspunk i biedøden over hele verden. BIOS handler om livet, om transformasjon, om å lytte til lyden av løv i vinden og hva biene som forsvinner prøver å si oss. BIOS er et forsøk på å forstå og forholde seg kunstnerisk til en økokrise, så stor at den lett kan virke paralyserende.
RIDDER, ikke rustet for kamp:
Det er sommer. Jeg
er høygravid jeg sitter på verandaen og ser på vinden som beveger
bladene i trærne. Jeg skal drikke en koppe te før jeg leser avisen. Det kommer en bie flyvende og setter seg varsomt
på hånden min.
Så stille, så veldig stille.
Så stille, så veldig stille.
Den andre hånden hviler på den store magen. Babyens bein drar seg raskt over fra den ene siden til den
andre. Det er som om bien kikker meg inn i øynene, som om den prøver å si meg noe.
Kan du høre det? Kan du høre det? Kan du
høre at jeg har kommet for å fortelle deg noe. Hva er det du vil si, spør jeg.
Så letter bien og flyr bort. Jeg
åpner avisen. Det første jeg leser er at honningbiene
forsvinner. Honningbiene forsvinner fra kubene sine.
Ingen vet hvor de er.
Biene dør over hele verden.
Ingen vet hvorfor.
Ingen vet hvor de er.
Biene dør over hele verden.
Ingen vet hvorfor.
-tekst fra forestillingen-
BIOS er del av en scenisk krisetrilogi, sammen med STILL IN SILENCE og SE. I originalversjonen på Black Box Teater samarbeidet vi med det internasjonalt anerkjente vokalensemblet Nordic Voices og slagverker Eirk Raude. På scenen var også cellist Tove Erikstad og skuespiller Nina Ossavy.
"Man går ikke uberørt hen i natten etter en forestilling av et slikt format, som også inkluderer et meget klarrøstet engagsjert kor i sjarmerende side blomsterkjoler, en vemodig strengesolist, rystende statistiske data, og et scenisk ensemble nærvær av de få"j
"Det personlige engasjementet oppleves smittende i den grad at man kommer ut av salen med ønske om å bruke livet sitt på noe viktig. Samtidig er det lett å føle apati med problemenes enorme omfang. Det gamle slagordet "Tenkt globalt, handle lokalt" gjør seg gjeldende i det som blir forestillingens lyseste punkt nemlig avslutningsfilmen hvor Nina Ossayv en vakker smilende sommerdag får seg sin egen bikube" Anna Valberg, scenekunst.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar